Retningslinjene for gravide i LAR er nå publisert - Barn av rusmisbrukere

Helsedirektoratet.no:Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeidet en retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av LAR-familier med barn opp til skolealder.

Målet med denne faglige retningslinjen er å gi tydelige og kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av gravide LAR-pasienter i svangerskapet, ved sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen og for oppfølging/behandling av barnet og familiene frem til barnet når skolealder.

Retningslinjen gir anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinjetjeneste (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling), og disse tjenestenes rolle og ansvar er omtalt i retningslinjen.

Pasientmålgruppen er kvinner som er i LAR i graviditeten, deres partnere, barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet, samt deres familier.

Retningslinjen henvender seg til alle faggrupper i kommunene og i spesialisthelsetjenesten som har et oppfølgingsansvar for disse pasientene. Dette gjelder helsetjenesten, men også sosialtjeneste, barnevern, barnehage og PP-tjeneste.

Helsedirekotatet melder på sine nettsider at de håper og tror at også pasientgruppen vil ha nytte av denne retningslinjen.

Uenighet om nedtrapping i svangerskapet

Nedtrapping i fosterlivet er en svært komplisert problemstilling, og en vanskelig avveining. Helsedirektoratets hovedanbefaling i retningslinjen er at kvinner ikke trapper ned bruken av metadon eller buprenorfin under svangerskapet, med mindre hun selv ønsker dette.

– Ut fra den kunnskapen vi har i dag, mener vi det er best for både mor og barn, sier Guldvog. – Det er vanskelig å sjekke hvordan fosteret reagerer på nedtrappingen, og det finnes ingen dokumentasjon på at nedtrapping i svangerskapet er trygt for fosteret. Det mangler også dokumentasjon på at man faktisk lykkes med nedtrapping for en større andel av gravide.

Mor og foster er to forskjellige individer. Som eksempel kan man ha en mor som tåler nedtrappingen relativt greit, men et foster som har det veldig dårlig. Eller omvendt.

I retningslinjen skriver Helsedirektoratet at medisineringen kan trappes ned, hvis kvinnen ønsker det selv og det kan gjøres på en trygg måte.
Guldvog understreker at det til syvende og sist er kvinnen som tar den endelige avgjørelsen om nedtrapping eller ikke, etter å ha mottatt informasjon om de ulike alternativene.

Klinisk erfaring viser at det er svært vanskelig å lykkes i å trappe ned på metadon eller buprenorfin.

Les hele saken på helsedirektoratets nettsider.